Toini - En av våre foregangskvinner

"Heia Toini!"

Er du på min alder eller yngre, kjenner du sannsynligvis ikke til Toini Gustafsson. Jeg har akkurat stiftet bekjentskap med denne nordiske foregangskvinnen, gjennom en flott dokumentar på SVT1, og vil gjerne dele fortellingen om denne usedvanlige kvinnen med deg også.

Toini ble født i enkle kår i Finland i 1938, og var et av familiens fem barn. Andre verdenskrig (1940-1945) beseglet hennes skjebne, og denne modige unge jenta banet vei på så mange måter - ikke bare fordi hun vant de to historiske OL-gull i langrenn i Grenoble i 1968 - og at hun smurte både brødskivene og skiene sine selv - men for alt hun stod opp for, kjempet for, og det viktigste av alt; kjærligheten. Dette er en utrolig sterk kvinnehistorie, som gir et viktig perspektiv til dagens flyktninger. Historisk har også mennesker fra Norden vært flyktninger - i ulike epoker, både på grunn av sult og fattigdom, og på grunn av krig. Det er i år 70 år siden  "freden kom" til Norge. Det har vært med på å gjøre ettertidens moderne mennesker ufattelig priviligerte. 

Toini var krigsbarnet som ble OL-heltinne. Hennes skjebne har blitt til en dokumentar (se lenken over). Se Jacob Hårds og Eva Tillbergs film om Toini: Et menneskeportrett og heltehistorie i ett.

Toini var ett av 70 000 krigsbarn som under andra världskriget flydde från Finland till Sverige utan sina föräldrar. Hon kom hit som sexåring och flyttade tillbaka till Finland som 15-åring på sin biologiska mammas begäran. Men vistelsen blev kort. Längtan till Sverige var för stor och efter bara åtta månader flyttade hon tillbaka.

Anbefaler filmen Mother Of Mine fra 2005, som gjennom hovedrolleinnehaveren, en 9 år gammel finsk gutt, forteller oss om livet og skjebnen som rammet mer enn 70000 finske barn under andre verdenskrig  Mother of Mine

Ble du som jeg nysjerrig på historien om krigsbarna fra Finland, kan du finne mer materiale her: Centrala Finlandshjälpen

Tapre, uvitende, og svært små finske barn, som ble sendt ut på en flere dager lang og strevsom reise, til et fremmed land, med et fremmed språk, til et fosterhjem, eller et barnehjem om det ikke var noen til å ta i mot deg, og til en skjebne som skulle prege dem for resten av livet. http://www.krigsbarn.com/

Frosty poetry

Stopping by woods on a snowy evening

Whose woods these are I think I know.

His house is in the village though;

He will not see me stopping here

To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer

To stop without a farmhouse near

Between the woods and frozen lake

The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake

To ask if there is some mistake.

The only other sound’s the sweep

Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark, and deep.

But I have promises to keep,

And miles to go before I sleep,

And miles to go before I sleep.

The Road Not Taken

Two roads diverged in a yellow wood,

And sorry I could not travel both And be one traveller,

Long I stood and looked down one as far as I could

To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,

And having perhaps the better claim,

Because it was frassy and wanted wear;

Though as for that the passing there had worn them really about the same,

And both that morning equally lay In leaves no step had trodden black.

Oh, I kept the first for another day!

Yet knowing how way leads on to way,

I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh

Somewhere ages and ages hence:

Two roads diverged in a wood, and I –

I took the one travelled by, And that has made all the difference.

(Some of my favourites by poet Robert Frost)

A poem about the colour of brown

Brown, 
  as in coffee, tea, tan 
the trunk of a tree, 
skin, hair, eyes, 
hands, soil 
withered leaves, 
wood, log, cocoa, and aunt Brown's box of sweet
chocolate macarones <3

Brown

The term is from Old English brún, in origin for any dusky or dark shade of color. 
Brown is a colour term, denoting a range of composite colours produced by a mixture of orange, red, rose, or yellow with black and gray.

Jordmor Maud (Midwife Maud Callen 1998-1990)

Jordmor Callen bretter møysommelig og profesjonelt en kurv av avispapir til den nyfødte verdensborgeren.

En nyfødt liten en, lagt i en fruktkasse dekket med tøyfiller.

Fotografiet har alltid facinert meg.
Å fange øyeblikket er en stor kunst, som her ved fotograf W. Eugene Smith (1918-1978) fra Nurse Midwife serien. Klikk på lenken og du vil få se Maude Callen utøve sitt yrke. Som i bildet jeg har lagt til over; hvor hun er i ferd med å lage en aviskurv til en ny verdensborger. Sterkere kan ikke livet bli. Bildet rett over teksten så jeg for første gang i Dagbladet Magasinet på Julaften (2010). Det traff meg, kan man trygt si, som en parafrase til alle de millioner av fattige barn som fødes rundt omkring i verden den dag i dag, og til Juleevangeliet - som - enten man tror eller ikke - er den universale fortellingen om at hvert barn er like mye verdt, og hver menneske blir født både naken, hjelpeløs og sulten.

Jordmor Maud, eller midwife Maud Callen som hun het, var en foregangskvinne innen helsevesenet for tusenvis av fattige, fødende kvinner i USA i løpet av sin 62-års dedikerte tjeneste. Dette er en historie om USA som fortjener å løftes frem igjen. Som vi vet, er det fortsatt stor fattigdom i USA, og bofoholdene er sjokkerende dårlige, sammenlignet med våre nordiske forhold. Maud var selv født i fattigdom, som en av 13 søstre, og foreldreløs fra 6-års alder.

Tante Lucie

På denne andre søndag i November - som er Allehelgensdag 
- skulle jeg ta fatt på juleforberedelser, og hentet frem sybordet. Det er tante Lucies gamle klaffebord med den lille skuffen i. Men, så kom jeg til og åpne den lille skuffen igjen. Og vips - så ble det slektsforskning i stedenfor søm og quilting. I skuffen ligger et anseelig antall sirlig brettede begravelsesprogram; fra hennes kjære far og min oldefar som gikk bort i 1946, til søster, ektemann, svigerinner, og svogre - alle disse kjære og nære som har tråkket stiene før oss, noen før jeg ble født, og andre var med osss helt frem til 1990-tallet.

Allehelgensdag, som også kalles helgemesse og aldermesse er en helligdagsmarkering og en fest for alle helgener hvis navn ikke er kjent - står det og lese i Wikipedia. Vi bruker å tenne lykter for våre kjære på kirkegården denne ettermiddagen. I kirken arrangeres den årlige allehelgensmessen, hvor det tennes lys for hver og en som har gått bort det siste året.

Det ble en litt symbolsk Allehelgensdag og "rote i" disse andektig samlete minnene. Tante Lucie, min mors barnløse tante, fortjener virkelig en plass i det historiske lyset i dag. Alltid snill, hyggelig, omtenksom, og veldig forsiktig.

Hun var nr. 6 i søskenflokken, den 5.piken og det yngste og minste barnet i familien Tangstad fra Kvennavika. Virkelig en liten pike var hun. Da hun ble født ble hun pakket godt inn i bommull og lagt i en skoeske. Det var til og begynne med lite håp for den lille Lucie. Heldigvis kviknet hun til, og overlevde disse kritiske første ukene av sitt liv. Hun fikk heldigvis være med oss ganske lenge.

Hennes levesett var svært måteholdent og bekjsedent. Om det er noe vi skal lære av tante Lucie, så er det å reflektere over hvilke fotavtrykk vi kommer til å etterlater oss, den dagen vi går ut av tiden.

Et av mine favorittordtak er det latinske: Memento Mori

- husk at du skal dø. For meg betyr det ydmykhet til livet.

Fred over Tante Lucies minne <3

All Hallows Eve

Alle Tiders Heksefest c) 1993, oversatt av Are Kalvø.
Glimrende ordlek og flotte heksenavn som gjør seg klar for en fest!



Jeg elsker Halloween!
All Hallows Eve er opprinnelig natten før Allehelgensdag.
Halloween er en opptakt til feiringen av de døde. Akkurat som at julen ble kristnet, kan Halloween feries av både den som tror, eller ikke tror, og den som overtror. Her er mange og gamle skikker samlet til både sær og særegen fest. Hos oss feirer vi Halloween på den tradisjonelle måten.
I morgen skal vi skjære ut gresskarene, og pynte og forberede oss til Halloween på søndag, 31.oktober. Vi har feiret dagen i mer enn et tiår nå, og det helt uproblematisk! Jeg har 'framsnakket' Halloween helt siden eldstemanns første skumle høstfest i '97; og det har gått rett hjem! Til underholdning har vi et lite utvalg herlige hekse- og spøkelsesbøker.

På filmfronten er det ingenting som slår KLM's Noe helt annet med Vampyr-klassikeren til Trond Kirkvaag. Det er ikke ofte vi stiller spørsmål til hva barna våre egentlig holder på med gjennom året. Ikke før gresskarene dukker opp i grønnsaksdisken, da smeller det! Barna kan bli påvirket av det okkulte, må vite! En foreldregenerasjon som er vokst opp med de grueligste eventyr, møysommelig ført i pennen av Asbjørnsen & Moe, burde kanskje vite bedre, enn å introdusere barna for HP7 (J. K. Rowling) da Philosophers Stone etterlengtet entret den litterære fantasiverdenen i '97! Kampen mot 'det onde' er en fin avveksling til skrekkelige trehodete troll, og kjerringer som spiser unger! Trenger vi musikk til festen, så er det ingenting som overgår Griegens I Dovregubbens Hall. Hutte-mei-tu! Hvordan skal dette gå? :-) Fryktelig barnslig mamma:-)