På denne andre søndag i November - som er Allehelgensdag
- skulle jeg ta fatt på juleforberedelser, og hentet frem sybordet. Det er tante Lucies gamle klaffebord med den lille skuffen i. Men, så kom jeg til og åpne den lille skuffen igjen. Og vips - så ble det slektsforskning i stedenfor søm og quilting. I skuffen ligger et anseelig antall sirlig brettede begravelsesprogram; fra hennes kjære far og min oldefar som gikk bort i 1946, til søster, ektemann, svigerinner, og svogre - alle disse kjære og nære som har tråkket stiene før oss, noen før jeg ble født, og andre var med osss helt frem til 1990-tallet.
Allehelgensdag, som også kalles helgemesse og aldermesse er en helligdagsmarkering og en fest for alle helgener hvis navn ikke er kjent - står det og lese i Wikipedia. Vi bruker å tenne lykter for våre kjære på kirkegården denne ettermiddagen. I kirken arrangeres den årlige allehelgensmessen, hvor det tennes lys for hver og en som har gått bort det siste året.
Det ble en litt symbolsk Allehelgensdag og "rote i" disse andektig samlete minnene. Tante Lucie, min mors barnløse tante, fortjener virkelig en plass i det historiske lyset i dag. Alltid snill, hyggelig, omtenksom, og veldig forsiktig.
Hun var nr. 6 i søskenflokken, den 5.piken og det yngste og minste barnet i familien Tangstad fra Kvennavika. Virkelig en liten pike var hun. Da hun ble født ble hun pakket godt inn i bommull og lagt i en skoeske. Det var til og begynne med lite håp for den lille Lucie. Heldigvis kviknet hun til, og overlevde disse kritiske første ukene av sitt liv. Hun fikk heldigvis være med oss ganske lenge.
Hennes levesett var svært måteholdent og bekjsedent. Om det er noe vi skal lære av tante Lucie, så er det å reflektere over hvilke fotavtrykk vi kommer til å etterlater oss, den dagen vi går ut av tiden.
Et av mine favorittordtak er det latinske: Memento Mori
- husk at du skal dø. For meg betyr det ydmykhet til livet.
Fred over Tante Lucies minne <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar